Kryptisk kryssord: slik virker de britiske ordspillene

Oppdatert 19. oktober 2026 · fakta sjekket 19. oktober 2026

Et kryptisk kryssord er et kryssord der hvert hint er en liten gåte i seg selv. Hintet består som regel av en vanlig definisjon og et ordspill som fører fram til det samme svaret. Typen er en britisk tradisjon og står i mange aviser i Storbritannia og andre samveldeland. Her ser du hvordan hintene er bygd opp, med norske eksempler.

Hva er et kryptisk kryssord?

I et vanlig norsk kryssord får du et nøkkelord og skal finne et synonym. I et kryptisk kryssord ser hintet ut som en hel setning, men setningen skal ikke leses slik den ser ut. Den er delt i to deler: en definisjon av svaret og et ordspill som gir det samme svaret på en annen måte.

Definisjonen står nesten alltid helt først eller helt sist i hintet. Ordspillet tar resten. Den egentlige oppgaven er å finne ut hvor definisjonen slutter og ordspillet begynner.

Etter hintet står lengden på svaret i parentes. (5) betyr ett ord på fem bokstaver, mens (3,4) betyr to ord på tre og fire bokstaver. Hintene står i nummererte lister utenfor rutenettet, som i engelske kryssord flest.

Hinttypene, med norske eksempler

Ordspillet er ofte markert med et signalord. Et ord som «rotete» eller «vilt» betyr gjerne at bokstavene skal stokkes. «Gjemmer seg i» peker mot et skjult ord, og «høres ut som» mot et ord som uttales likt.

Eksemplene i tabellen har vi laget selv for å vise hvordan typene virker. De er ikke hentet fra noe publisert kryssord.

Det finnes flere typer. I noen hint skal ett ord settes inni et annet, i andre skal en bokstav fjernes. Sjeldnere er &lit-hintet, der hele hintet er både definisjon og ordspill på en gang. Et engelsk skoleeksempel er «Terribly evil! (4)»: EVIL stokket blir VILE, og hele hintet betyr «avskyelig».

Kryptisk kryssord mot norske kryssord

Den vanligste typen i Norge går ut på å finne synonymer til et kort nøkkelord inne i rutenettet. Ett nøkkelord kan da passe til svært mange svar. I Norsk Kryssords database har høytid 42 mulige svar og dyr 122 (tall fra 19. oktober 2026). Bokstavene du har fra kryssende ord, avgjør hvilket som er riktig.

I et kryptisk kryssord har hvert hint to veier til det samme svaret. Når både definisjonen og ordspillet stemmer, vet du at du har rett. Til gjengjeld krever typen mer av deg som løser enn vanlige kryssord med synonymer.

Rutenettet er også annerledes. Britiske rutenett har et gittermønster med langt flere bokstaver som bare hører til ett ord. Du får altså færre kryssbokstaver å støtte deg på, og må løse flere hint helt på egen hånd.

Til tross for navnet handler det ikke om koder. Kryptiske kryssord må ikke forveksles med kryptogram, som er en annen form for ordpuslespill, eller med kodekryssord, der bokstavene er byttet ut med tall.

Historien: fra Torquemada til The Times

Kryssordet kommer fra USA. Det første ble trykt i New York World 21. desember 1913, laget av Arthur Wynne. På 1920-tallet kom det til britiske aviser. Sunday Express begynte med kryssord i 1924, The Daily Telegraph i 1925, The Manchester Guardian i 1929 og The Times i 1930.

De første britiske kryssordene hadde vanlige definisjoner. Fra midten av 1920-tallet dukket det opp anagrammer, hentydninger og sitatbiter, men fortsatt ikke kryptiske hint slik vi kjenner dem i dag.

Den som oftest får æren for det kryptiske kryssordet, er Edward Powys Mathers (1892–1939). Under navnet Torquemada laget han kryssord for The Saturday Westminster fra 1925 og for The Observer fra 1926 til han døde i 1939. Han var den første som bare brukte kryptiske hint. Guinness World Records regner 1925 som året for det første kryptiske kryssordet.

Etterfølgeren i The Observer var Derrick Somerset Macnutt (1902–1971), som skrev under navnet Ximenes. Han valgte navnet etter Francisco Jiménez de Cisneros, som fulgte Torquemada som storinkvisitor i Spania. I boken «Ximenes on the Art of the Crossword» (1966) satte han opp regler for rettferdige hint.

Reglene kalles i dag ximeneiske prinsipper. Etterfølgeren Azed, Jonathan Crowther, har oppsummert dem slik: en presis definisjon, en rettferdig ordspilldel og ingenting annet.

The Times fikk sitt første kryssord 2. januar 1930, i avisens ukeutgave, og fra 1. februar samme år kom det et nytt kryssord hver dag. Det første ble laget av Adrian Bell, som laget rundt 5000 kryssord for avisen fram til 1978. Han regnes som en av dem som formet avisens kryptiske stil.

Under andre verdenskrig ble mange kryssordeksperter rekruttert til kodeknekkerne i Bletchley Park. En konkurranse i The Daily Telegraph, der deltakerne skulle løse kryssordet på under tolv minutter, ble brukt til å finne kandidater.

Slik kommer du i gang

Kryptiske kryssord blir mye lettere når du kjenner grepene. Disse rådene hjelper deg i starten:

1. Let etter definisjonen i ytterkantene. Prøv det første og det siste ordet i hintet. Ett av dem er nesten alltid definisjonen.
2. Se etter signalord. Ord som betyr rot, uorden eller forandring, peker ofte mot et anagram. Ord som «i», «inni» og «gjemmer» kan bety et skjult ord.
3. Bruk tallene i parentes. Tell bokstavene i ordene rundt et mulig anagram. Stemmer antallet med tallet i parentes, er du kanskje på sporet.
4. Les hintet bokstavelig. Glem hva setningen ser ut til å handle om. Se på hvert ord for seg.
5. Sjekk svaret begge veier. Både definisjonen og ordspillet skal gi det samme ordet.

Når du har bokstavene til et mulig anagram, kan du teste dem i anagramløseren. Har du noen av bokstavene på plass, finner ordsøket ord som passer. Og vil du se hva et vanlig norsk nøkkelord kan bety, kan du slå det opp, for eksempel bank, fisk eller kjøretøy. Norrøne guder som TOR finner du i listen over norrøn mytologi.