Kryssordets historie: fra New York i 1913 til norske ukeblad

Oppdatert 20. oktober 2026 · fakta sjekket 19. oktober 2026

Kryssordets historie begynner i en amerikansk avis like før jul i 1913. Der trykket redaktøren Arthur Wynne en ny ordoppgave som han kalte «word-cross». På drøyt ti år ble den en dille i store deler av verden, og rundt 1925 kom kryssordet til Norge.

Helt nytt var ikke ideen. Ifølge Store norske leksikon fantes det enkle kryssordoppgaver i Storbritannia allerede på 1800-tallet. Men det moderne kryssordet, der ordene krysser hverandre slik at én bokstav hører til både et vannrett og et loddrett ord, regnes fra Wynnes oppgave.

Det første kryssordet: «word-cross» i 1913

Arthur Wynne var født i Liverpool i 1871 og hadde utvandret til USA. I 1913 hadde han ansvaret for søndagsbilaget «Fun» i avisen New York World. Til julenummeret 21. desember 1913 laget han en oppgave formet som en diamant, med et tomt felt i midten.

Øverst i rutenettet sto det første ordet ferdig utfylt: FUN, altså moro. På norsk kunne svaret like gjerne vært GØY, som er et av svarene på hintet moro i databasen vår.

Leserne likte oppgaven, og den ble fast i avisen. Etter kort tid ble navnet byttet om til «cross-word», etter det som skal ha vært en feil i avisen, og senere falt bindestreken bort. Slik fikk vi «crossword», som på norsk ble kryssord.

1920-tallet: kryssordfeberen tar USA

Den store eksplosjonen kom i 1924. Da ga det nystartede forlaget Simon & Schuster ut sin aller første bok, «The Cross Word Puzzle Book». Ifølge Guinness World Records var det den første samlingen av kryssord som noen gang ble utgitt, og oppgavene var hentet fra New York World.

Med boken fulgte en blyant, og salget tok av. Smithsonian Magazine skriver at den solgte over 100 000 eksemplarer, og at kryssordbøker var blant de ti mest solgte sakprosabøkene i USA både i 1924 og 1925.

Dillen satte spor i hverdagen. Jernbaneselskapet Baltimore & Ohio la ut ordbøker til passasjerene på togene. Det offentlige biblioteket i Los Angeles skal ha måttet begrense lånerne til fem minutter hver med ordbøkene.

Ordbøker solgte som aldri før, ifølge Smithsonian Magazine, og det kom til og med en miniutgave som kunne bæres på armen som et armbåndsur. Bibliotekarer klaget over at kryssordløsere fylte opp skrankene og ba om ordbøker og leksika.

Ikke alle var begeistret. New York Times så lenge på kryssord som noe useriøst og kalte det «en primitiv form for mental trening». I 1925 mente avisen at moten var i ferd med å dø ut. Det gjorde den ikke.

New York Times kom til slutt, i 1942

Først søndag 15. februar 1942 trykket New York Times sitt eget kryssord. Beslutningen kom etter angrepet på Pearl Harbor i desember 1941, da avisen mente leserne trengte noe annet å tenke på. Redaktør ble Margaret Farrar, som ledet kryssordet fram til 1969.

Britene gjorde kryssordet kryptisk

Det første kryssordet i en britisk avis sto i Sunday Express 2. november 1924. I 1925 fulgte Daily Telegraph, og The Times trykket sitt første kryssord 1. februar 1930. Det var laget av Adrian Bell, som ifølge Prospect Magazine laget over 4 500 kryssord for avisen.

Britene utviklet sin egen variant: det kryptiske kryssordet. Der har hvert stikkord vanligvis to deler, en vanlig definisjon og et ordspill. Ordspillet kan for eksempel være et anagram eller et ord som ligger gjemt inne i et annet. Liker du anagrammer, kan du øve deg med anagramløseren vår.

En kjent pioner var Edward Powys Mathers. Under navnet Torquemada laget han kryssord for The Observer fra 1926. Han regnes ofte som den første som bare brukte kryptiske stikkord, selv om andre hadde brukt slike stikkord før ham.

Kryssordets historie i Norge og Norden

Til Skandinavia kom kryssordet i 1924. Danmarks første kryssord sto i Berlingske Tidende 21. september 1924, laget av Julius Magnussen. I oktober samme år begynte Göteborgs-Posten å trykke kryssord fast i Sverige.

Norge fulgte like etter. Ifølge Store norske leksikon kom kryssordet hit rundt 1925, via Storbritannia. Norsk Wikipedia og Aftenposten oppgir at Allers i 1925 trykket det første kryssordet i et norsk ukeblad.

Kildene i Nasjonalbiblioteket peker samme vei. Ifølge Riksmålsforbundet dukker ordet «kryssordopgave», med datidens rettskrivning, opp for første gang i norske bøker, aviser og tidsskrifter i 1925.

Siden 1969 har ukebladet Hjemmet arrangert NM i kryssordløsing, som er det mest kjente mesterskapet i å løse kryssord her i landet. I Sverige kom det første rene kryssordbladet, «Krysset», ifølge SVT i 1957.

Svensk kryss: stikkordene står i rutene

Det første danske kryssordet hadde, ifølge lex.dk, stikkordene stilt opp i to kolonner ved siden av rutenettet, vannrett og loddrett, med tall som viste til rutene. Det er den klassiske formen mange kjenner.

I det som kalles svensk eller skandinavisk kryssord, står stikkordene i stedet inne i selve rutenettet. Små piler viser hvilken vei svaret skal skrives. På engelsk kalles formen gjerne «arrowword». Den skal ha oppstått i Sverige, men nøyaktig når og av hvem er ikke kjent.

Store norske leksikon nevner også andre varianter, som bildekryssord, temakryssord og kodekryssord. Felles for dem alle er grunnideen fra 1913: hver bokstav du fyller inn, hjelper deg med et ord på tvers.

Fra julebilag til din egen skjerm

Over hundre år etter Wynnes diamant er prinsippet det samme: ord som krysser hverandre, og bokstaver som hjelper deg videre. I databasen til Norsk Kryssord har hintet kryssord åtte svar, blant dem REBUS, GÅTE og NØTT. Hintet gåte har 19 svar, og ett av dem er KRYSSORD. Avisene som gjorde kryssordet folkekjært, er også godt representert: hintet avis har 222 svar, mange av dem navn på aviser (tall fra 20. oktober 2026).

Vil du prøve selv, kan du løse dagens kryssord eller lage ditt eget med kryssordmakeren. Står du fast på et ord, finner ordsøket ord med de bokstavene du allerede har.