Svensk kryss: slik fungerer kryssordet med pilene

Oppdatert 20. oktober 2026 · fakta sjekket 19. oktober 2026

Svensk kryss er kryssordet der nøkkelordene står inne i selve rutenettet, og en liten pil viser hvilken vei svaret skal skrives. Det er ingen nummer og ingen egen liste med hint ved siden av. De fleste norske kryssord er bygd på denne måten, så har du løst kryssord i et ukeblad, er sjansen stor for at det var en svensk kryss.

Hva er en svensk kryss?

Rutene i en svensk kryss er av to slag. De hvite rutene skal ha én bokstav hver. De andre rutene, som ville vært svarte i et amerikansk eller britisk kryssord, er brukt til nøkkelordene. Fra hver nøkkelordrute går en pil som viser om svaret skal stå vannrett eller loddrett.

Svaret begynner i ruten rett ved siden av nøkkelordet og går i pilens retning. Det fortsetter til neste nøkkelordrute eller til kanten av kryssordet. Antall hvite ruter på veien er derfor antall bokstaver i svaret, selv om det ikke står noe tall.

Mange svenske kryss har også ett eller flere bilder inne i rutenettet. Bildet tar plassen til en gruppe ruter og er selv hintet til ett eller flere svar, for eksempel navnet på en kjent person. Ofte har kryssordet et tema, og en «gate» av ruter i en annen farge kan danne en setning du sender inn i en konkurranse.

Rutenettet er som regel ikke symmetrisk. Det skiller det fra mange engelskspråklige kryssord, der mønsteret av svarte ruter ofte ser likt ut når du snur arket.

Hvor kommer navnet fra?

Formen skal etter sigende ha blitt funnet opp i Sverige, men ingen vet sikkert når eller av hvem. Navnet har likevel festet seg. På engelsk heter typen arrowword, Swedish crossword eller Scandinavian crossword, på tysk Schwedenrätsel og på fransk mots fléchés, omtrent «ord med piler».

Typen brukes i mange land utenom Sverige, mest i blader, men også i dagsaviser. I tyskspråklige land beskrives Schwedenrätsel som den mest populære varianten av kryssordet.

Selve kryssordet er amerikansk. Det første ble trykt i avisen New York World 21. desember 1913, laget av Arthur Wynne. Ifølge Store norske leksikon kom kryssordet til Norge rundt 1925, via Storbritannia.

Svensk kryss mot amerikanske og britiske kryssord

I USA og Storbritannia står nøkkelordene som regel utenfor rutenettet. Der er rutene nummerert, og hintene står i to lister ved siden av, én for vannrett og én for loddrett. Rutenettene er også bygd ulikt. I et amerikansk kryssord inngår hver bokstav i både et vannrett og et loddrett ord. Britiske rutenett har langt flere bokstaver som bare hører til ett ord.

Slik skiller de tre typene seg fra hverandre:

Den største forskjellen for deg som løser, er at du slipper å lete fram og tilbake mellom rutenettet og en liste. Du ser hintet og svarrutene på samme sted. Hintene er dessuten korte, ofte bare ett ord, fordi de skal få plass i en liten rute.

I britiske aviser er det i tillegg vanlig med kryptiske kryssord, der hvert hint er et lite ordspill. Den typen kan du lese om i artikkelen om kryptisk kryssord.

Svensk kryss i norske aviser og blader

Ifølge norsk Wikipedia er de fleste norske kryssordtyper av typen med nøkkelordet inne i diagrammet. Nesten alle norske blader og aviser har kryssord, og nesten alle norske kryssord er på bokmål.

Den vanligste varianten i Norge går ut på å finne synonymer til nøkkelordene. Får du hintet trett, kan svaret være SLITEN eller TRØTT. Noen kryssord ber deg i stedet finne et navn, eller et anagram av ordet som står i ruten.

Fordi hintene er så korte, kan ett nøkkelord passe til mange svar. I Norsk Kryssords database har hintet elv hele 400 mulige svar, og avis har 222 (tall fra 20. oktober 2026). Da er det antall ruter og bokstavene du allerede har, som avgjør hvilket svar som er riktig.

Slik løser du en svensk kryss

En svensk kryss løser du best i små biter. Disse grepene gjør det lettere:

1. Start med de korte svarene. Svar på to og tre bokstaver har få muligheter og gir deg bokstaver til de lange. En gresk bokstav på to bokstaver kan for eksempel være NY, RO, MY, PI eller XI.
2. Tell rutene før du gjetter. Følg pilen og tell de hvite rutene fram til neste nøkkelordrute. Da vet du nøyaktig hvor langt svaret er.
3. Se hvilken vei pilen peker. To nøkkelord kan stå tett inntil hverandre, og et svar som passer i lengden, kan likevel høre til feil pil.
4. Se på formen. Står hintet i flertall eller i fortid, er svaret ofte bøyd på samme måte. Et hint som ukeblad gir svar som MAGASIN eller TIDSSKRIFT, ikke en beskrivelse av bladet.
5. Bruk bildene og temaet. Et bilde kan gi flere svar på en gang. Har kryssordet et tema, hjelper det deg også med de andre hintene.
6. Hopp videre når du står fast. Et nytt kryssende ord gir deg ofte den bokstaven du mangler.

Står du fast på et ord der du har noen av bokstavene, kan du skrive dem inn i ordsøket og få forslag som passer i lengden. Ber kryssordet om et anagram, finner anagramløseren ordene som kan lages av de samme bokstavene. Du kan også slå opp nøkkelordet direkte, for eksempel gåte, og se svarene sortert etter antall bokstaver.

Prøv selv

Vil du øve, er dagens kryssord et lite kryssord på 5 x 5 ruter som kommer hver dag. Vil du heller lage et kryssord til noen andre, kan du gjøre det med kryssordmakeren. Den lager et kryssord med nummererte hint i en liste, slik som i amerikanske kryssord, så du får prøvd begge tradisjonene.